En ny voldgiftssak avklarer når en arbeidstaker kan kategoriseres som “selvorganisert” og dermed ikke omfattes av 48-timersregelen.
Etter at arbeidstidsregistreringsloven ble endret i 2024, har mange bedrifter jobbet med å få kontroll på tidsregistrering og 48-timersregelen for alle sine ansatte.
Loven sier at ”selvorganiserte” er unntatt fra 48-timersregelen. Det betyr at ansatte som kan planlegge og fastsette sin egen arbeidstid, eller som har ledelses- og beslutningsansvar, kan unntas fra 48-timersregelen dersom arbeidstiden ikke måles eller fastsettes på forhånd.
Men når er en ansatt Faktisk en “selvorganisert” og derfor unntatt fra reglene?
En voldgiftssak fra januar 2025 gir en viktig avklaring og viser at grensen er mye smalere enn mange trodde
Kort om saken
Saken dreide seg om en spesialisert konsulent i offentlig sektor, som arbeidsgiver mente var selvorganisert og derfor ikke omfattet av 48-timersregelen. Konsulenten hadde stor faglig frihet, men var samtidig underlagt faste møtetider, tidsfrister og løpende koordinering med kolleger.
Voldgiftsretten kom til at den ansatte ikke var en selvorganiserer. Begrunnelsen var at personen Å ikke kunne bestemme over egen arbeidstid i praksis, og at arbeidet var tett knyttet til regelmessige møter, samarbeid og planlegging med andre.
Arbeidstakeren var dermed omfattet av 48-timersregelen, og arbeidsgiver var derfor forpliktet til å sørge for at arbeidstiden ble registrert og overholdt.
Dommeren kom imidlertid til at det ikke forelå brudd på 48-timersregelen, ettersom tolkningen av de statlige tariffavtalene viste at arbeidstiden skulle beregnes som et gjennomsnitt over 12 måneder i stedet for det vanlige utgangspunktet på fire måneder.
Hva betyr dette for forståelsen av begrepet “selvorganisator”?
Avgjørelsen bekrefter at konseptet må skal tolkes restriktivt, Det betyr at bare et fåtall av de ansatte faktisk kan være fritatt:
- Det krever betydelig autonomi i organiseringen av både arbeidstid og arbeidsoppgaver.
- Det er ikke nok å jobbe hjemmefra, ha fleksible arbeidstider eller et høyt ansvarsnivå.
- Du må lage en konkret vurdering for hver enkelt medarbeider - man kan ikke kategorisere hele stillingsgrupper som selvorganiserende.
En tittel som “spesialkonsulent” eller “prosjektleder” er med andre ord ikke i seg selv nok til å være unntatt fra reglene. Selv for ansatte med stor grad av frihet er det viktig å kunne dokumentere arbeidstid, hvileperioder og eventuelle overskridelser. Dette beskytter både bedriften og den ansatte, særlig hvis det er tvil om overtid eller hviletid.
En viktig påminnelse til både offentlige og private arbeidsgivere
For å kunne bruke tidsregistreringsdata optimalt, må du se på dem mer proaktivt - og ikke bare når du for eksempel lager fakturaer eller dokumenterer timer for Den nye voldgiftssaken belyser at selv om mange ansatte i dag jobber fleksibelt med hjemmearbeid, prosjektledelse og digitalt samarbeid, betyr ikke dette automatisk at de kan anses som selvorganiserende.
Hvis en medarbeider likevel må forholde seg til møtetider, rapportering, koordinering med kolleger eller tidsfrister som er satt av andre, er vedkommende som regel omfattet av arbeidstidsreglene, selv om han eller hun arbeider svært selvstendig.
Dokumentasjon vil være nøkkelen i fremtiden
En annen viktig lærdom fra voldgiftssaken er at det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden. Hvis en ansatt hevder at han eller hun har jobbet utover den tillatte arbeidstiden, og bedriften ikke kan dokumentere dette, er det mer sannsynlig at avgjørelsen går i den ansattes favør.
Det er derfor ikke bare et spørsmål om juss, men også om risikostyring og datadokumentasjon. Et effektivt tidsregistreringssystem er en måte å forebygge konflikter på og skape åpenhet i arbeidshverdagen.
Hos Intempus hjelper vi bedrifter hver dag med å gjøre tidsregistrering enkelt, transparent og i samsvar med arbeidstidsloven.
Ring oss på: +45 26390400 for å få mer informasjon eller bestille en uforpliktende demo:
