Er det ekstra travlt i firmaet? Få styr på reglene for overtid og avspasering

Store oppgaver, flere kunder eller endringer i virksomheten kan være noen av grunnene til at man må løpe ekstra fort i en periode. Og for mange er travelhet ofte lik med overtid, men hva sier egentlig reglene om overtidsbetaling og avspasering?

Enten man er snekker, konsulent eller bonde, må de aller fleste av oss av og til si ja til overtid. Men for svært mange – både ansatte og arbeidsgivere – kan det være vanskelig å finne ut av hva reglene faktisk sier når det gjelder overtid og avspasering. Det vil vi nå forsøke å klargjøre.

Det er kanskje ikke akkurat den beste utsikten for en ansatt, det å måtte jobbe overtid, men faktisk kan man som ansatt ikke nekte å jobbe overtid. Reglene sier nemlig at det bare er to grunner som veier tungt nok til at man kan si nei.

For det første kan en medarbeider rettmessig si nei til overtid, hvis akutt overtid gjør at vedkommende ikke kan finne barnepass til mindre barn.

I tillegg må man som medarbeider si nei hvis overtid medfører at lovregler blir brutt.

For selv om det ikke finnes lovgivning som spesifikt regulerer overtid, finnes det en rekke regler om arbeidstid;

Hvor lang tid i forveien må overtid varsles?

Det skjer jevnlig at det oppstår forvirring om hvor lang tid i forveien man som arbeidstaker skal varsles om overtid. Og det er nettopp også veldig diffust. Det avhenger nemlig av den enkeltes tariffavtale.

Avtalen vil ofte fortelle nøyaktig hvor lang tid i forveien en ansatt skal informeres om fremtidig overtid, noe som varierer mye fra avtale til avtale. Noen avtaler gir den ansatte rett til flere ukers varsel, mens det i andre kun er snakk om noen dager.

I tillegg fremgår det også av overenskomstene om medarbeideren skal ha et tillegg, hvis grensen for varsling ikke blir overholdt.

Hvis man ikke er dekket av en tariffavtale, skal det fremgå av ansettelseskontrakten eller en personalhåndbok hvor lang varsel det kreves for overtid.

Fagforeninger anbefaler ofte at man som ansatt fører timelister som jevnlig godkjennes av arbeidsgiveren. Dette bidrar til oversikt over hvor mange timer man har jobbet de enkelte dager og forhindrer uenigheter om antall overtidstimer.

Men papirsedler kan forsvinne, havne i søppelet ved et uhell eller bli sølt kaffe på. Derfor har mange bedrifter stor nytte av å bruke Intempus til å holde orden på hvor mange timer som er jobbet og når. Intempus kan registrere overtid og deretter finne ut hvor mye avspasering den ansatte har til gode, eller hvor mye som skal utbetales i overtidstillegg.

Skal man betales ekstra for overarbeid?

Om man har rett til overtidsbetaling eller ikke, avhenger av den enkelte tariffavtale eller lokale avtale.

De som er ansatt med en såkalt funksjonslønn eller jobblønn, har ikke rett til overtidskompensasjon, fordi det er en del av deres faste lønn – dette gjelder ofte ledere.

Er man derimot ansatt til et fast timeregister, betyr det at man som utgangspunkt kan kreve en times avspasering for hver times overtid. Noen steder er det også en mulighet at man betales med sin vanlige timelønn for de ekstra timene. Hvorvidt overtids-timene skal utbetales eller avspaseres avhenger av hva som er avtalt mellom medarbeider og arbeidsgiver eller tariffavtalen. Mange tariffavtaler gir rett til at medarbeideren får 50 % overtidsgodtgjørelse for de første tre overtidstimene og 100 % for ytterligere overtidstimer.

Hos Intempus har vi nettopp muligheten til å holde styr på det administrative basert på lokale avtaler og tariffavtaler. Det betyr at den ansatte og kontoret bare skal rapportere start- og sluttidspunkt for arbeidet, og så sørger Intempus for automatisk å beregne hvor mye av dette som er overtid, og hva som dermed skal gis som overtidstillegg eller avspaseringstimer.

Selv om avtalene er vidt forskjellige, kan Intempus ta hensyn til forskjellene.

Når kan man avspasere overtid?

Når de lange arbeidsdagene nærmer seg slutten, og travelheten trekker seg tilbake, vil det for mange være tid til avspasering, hvis det ikke er utbetalt overtidstillegg.

Det er imidlertid ikke mange generelle bestemmelser for avspasering. Langt på vei handler det – som mye annet rundt overtid og avspasering – om hva som står i overenskomsten.

Det er arbeidsgiveren som bestemmer når arbeidstakeren skal avspasere. Arbeidsgiveren skal imidlertid sørge for å varsle avspaseringen med det varsel som er fastsatt i tariffavtalen.

Altså er der for de fleste overenskomster krav om, hvor sent en medarbejder kan få besked om afholdelse af afspadsering. Derfor er det viktig at både medarbeider og arbeidsgiver er oppmerksomme på betingelsene i overenskomsten.

Men hvor stammer avspaseringstimene fra, og hvor mange har man egentlig til gode? Det kan være vanskelig å ha oversikt og selv lage et transparent system.

Hold enkelt oversikt over ansattes overtid og avspasering

Ved å bruke Intempus kan man bruke energien på en annen av virksomhetens mange oppgaver. Intempus kan nemlig registrere antall normaltimer for hver enkelt medarbeider. Kommer medarbeiderens timeregistrering over dette, registrerer Intempus det automatisk. Det gjør at man alltid kan se hver enkelt medarbeiders aktuelle avspaseringssaldo – og samtidig kan det settes opp etter overenskomsten, som vi tidligere har vært inne på.

’Overenskomst’ er nettopp nøkkelordet hvis man som arbeidsgiver eller ansatt ønsker å være 100 % sikker på at man er inneforstått med reglene for overtid og avspasering som påvirker ens eget arbeidsliv.

Er du nysgjerrig på om Intempus kan imøtekomme behovene for enklere administrasjon i nettopp din bedrift? Da kan du prøve å designe din egen timeregistreringsløsning her:

Du er også velkommen til å ringe oss på +45 26390400