Ca. 600 000 ansatte i private virksomheter skal ha ny tariffavtale, og forhandlingene pågår akkurat nå. Her får du oversikten over de siste oppdateringene.

Oppdatert 12. april 2023

“Ja” til ny overenskomstavtale i privat sektor

Arbeidstakerne og arbeidsgiverne har stemt ja til forliksmannens meklingforslag om nye arbeidskontrakter i privat sektor. Det betyr at de rundt 600 000 ansatte i privat sektor som forslaget berører, får nye arbeidskontrakter. Det opplyser Forliksinstitusjonen på deres hjemmeside. Du kan lese hele meklingsforslaget her.

Blant faggruppene som får nye overenskomster, finner vi alt fra murere, meierister og butikkansatte til smeder, malere, sjåfører og rørleggere. Med en stemmeprosent på 59,3 % på arbeidstakersiden fikk forslaget 79 % avgitte ja-stemmer. På arbeidsgiversiden er forslaget vedtatt med 100 % ja-stemmer.

Noen av de mest sentrale punktene i avtalen gjelder lønnsøkning, større tillegg for overtid, mer permisjon ved fødsel, ny fordeling av innbetaling til pensjon, en økning i fritvalgskontoen og full lønn under deltakelse i selvvalgt utdanning. Du kan lese mer om hvert av punktene lenger nede i denne artikkelen.

Overenskomstene trer i kraft med virkning fra 1. mars 2023 og gjelder i 2 år.

Kilde: dr.dk

Oppdatert: 5. april 2023

Meklingsforslag sendt til avstemning

Den 25. mars fremsatte forliksmegler Jan Reckendorff et meklingsforslag om fornyelse av overenskomstene i det private. Du kan lese hele meklingsforslaget her. Nå er det opp til arbeidsgiverne og arbeidstakerne å godkjenne eller avvise forslaget, hvorpå det kan avgjøres om de nye tariffavtalene er vedtatt. Avstemningsresultatet blir offentliggjort onsdag 12. april 2023.

Hva skjer hvis forslaget blir avslått?

Hvis lønmodtagerne forkaster forligsmandens mæglingsforslag, ender det ut i en såkalt “storkonflikt”, som vil tre i kraft fem dager etter et nei til mæglingsforslaget, altså 17. april 2023. Storkonflikter er imidlertid svært sjeldne i Danmark, og sist de fant sted i de private overenskomstforhandlingene var i 1998.

Vi oppdaterer deg her så snart forliksmannen har offentliggjort resultatet av avstemningen.

Oppdatert: 20. februar 2023

Industrien har inngått forlik

I går ga arbeidsgiverne og lønnstakerne fra henholdsvis Dansk Industri og CO-industri hånd på en overenskomstavtale etter historisk vanskelige og lange forhandlinger på industriens område. Dermed er det enighet rundt det såkalte gjennombruddsforlik for det private arbeidsmarkedet, som vil danne grunnlaget for de kommende forhandlingene om overenskomster i resten av det private arbeidsmarkedet. Avtalen vil vare over de neste 2 årene, noe som betyr at neste forhandling vil finne sted i 2025.

Noen av de mest sentrale punktene i avtalen gjelder lønnsøkning, høyere tillegg for overtid, mer barsel, ny fordeling av innskudd til pensjon, en økning i fritvalgskontoen og full lønn under deltakelse i selvvalgt utdanning.

Mer i lønn og større tillegg for overtid

Partene har først og fremst blitt enige om en lønnsøkning på 4 prosent i lønnsmassen i perioden. Dette inkluderer blant annet en økning i minstelønnen på 9 kroner i timen og at lærlingers timelønn øker med 8 kr.

Tillegg for overtid mv. stiger med 3,5 prosent i 2023 og 3 prosent i 2024

Mer barsel

Barsel med full lønn forlenges med 4 uker totalt: 2 uker til deling og 2 uker til den andre forelderen. Sagt på en annen måte får far/medmor i den nye overenskomsten øremerkede ytterligere 2 ukers permisjon med lønn, og i tillegg får foreldrene ytterligere 2 ukers permisjon med lønn, som kan deles mellom dem.

Økt arbeidsgiverbetalt pensjonsinnskudd

Fordelingen av ansattes og arbeidsgivers innbetaling til pensjon er også blitt endret. Hittil har arbeidsgiveren betalt 8 prosent og den ansatte 4, men med den nye avtalen skal arbeidsgivere fremover gi 10 prosent mens den ansatte slipper med 2 prosent.

Det betyr at de ansatte får 2 prosent mer av sin lønn utbetalt i stedet for at det går til pensjonssparing.

Økning i bidrag til Fritvalgslønnskontoen

Vedrørende Fritvalgskontoen er det avtalt at den vil øke fra 7 til 9 prosent i 2024.

Fritvalgskontoen er en prosentandel av feriepenger, og den settes inn på en spesiell sparing som i dag kan brukes på frihet, ekstra pensjon eller seniorordning.

Full lønn ved deltakelse i selvvalgt utdanning

Før i tiden dekket tilskuddet 85 prosent av utgiftene dersom arbeidstakeren deltok i selvvalgt opplæring. Med den nye overenskomsten får de full lønn.

Kilder: Ritzau

OK23 – hva handler det om?

OK23 ble sparket i gang den 4. januar 2023, hvor DI (Dansk Industri) og CO-industri (Centralorganisationen af industriansatte i Danmark) innledet forhandlingene i Industriens Overenskomst og Industriens Funktionæroverenskomst. Overenskomstforhandlingene starter således i Industrien, som omfatter 6 000 virksomheter og 230 000 medarbeidere. Her arbeider man hen mot et såkalt “gjennombruddsforlik”, som vil danne ramme for de etterfølgende forhandlingene på det private området.

Forhandlingene i OK23 vil utvilsomt bli preget av en rekke ytre faktorer: Krig i Europa, energikrise og den høye inflasjonen. Sistnevnte gir et arbeidsmarked med mangel på arbeidskraft og rekordhøy sysselsetting, og derfor forventes det at arbeidstakerne stiller uvanlig høye krav til forhandlingene. Og at de involverte forhandlingspartene forbereder seg på at forhandlingene blir historisk vanskelige.

Hva er en tariffavtale?

Før vi dykker ned i forhandlingenes innhold og de ulike partene, må vi ha helt kontroll på hva en overenskomst er. En overenskomst er en – ofte bransjespesifikk – avtale som fastsetter de overordnede vilkårene i en medarbeiders ansettelse. Overenskomster er dermed til for å sikre ordnede forhold for medarbeidere og arbeidsgivere. Avtalen lages mellom én eller flere fagforeninger og arbeidsgivere, og kan også inngås mellom den enkelte bedrift og en fagforening. Det er fagforeningen som representerer og forhandler på vegne av medarbeidere (lønnstakere), og normalt er det en arbeidsgiverorganisasjon som forhandler på vegne av arbeidsgiverne.

En overenskomst definerer et sett med regler om minimumsstandarder og håndtering av alt fra konflikt, streik og lockout til lønn, pensjon, arbeidstid, foreldrepermisjon, etterutdanning og oppsigelse.

Overenskomster forhandles og indgås typisk hvert annet eller tredje år, og nå har forhandlinger på det private område nettopp blitt skutt i gang med OK23. Som beskrevet forhandles avtalene først innenfor industrien, der gjennombruddsforliket, som vedrører blant annet minstelønn, vil danne grunnlag for de etterfølgende forhandlingene innenfor for eksempel transport, bygg, service og mat.

OK23-forhandlingene handler om fastsettelse av nye lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i staten og for de statlige områdene, blant annet med fokus på lønnsoppgjør, pensjon og andre rettigheter.

Et av de mest sentrale temaene ved OK-forhandlingene er lønn. I tillegg omhandler kravene i privat sektor også arbeidstid, permisjon, pensjon, barsel, utdanning, sluttvederlag og innsats mot sosial dumping.

Hvem forhandler ved OK23?

På lønnstatersiden er de viktigste forhandlerne for OK23 en blanding av forpersoner og fagforeningsrepresentanter, hovedsakelig innen industri-, transport- og byggebransjen. På arbeidsgiversiden er det direktører og ledende personer i arbeidsgiverorganisasjonene som står i spissen for forhandlingene.

Herunder kan du lese mer om de spesifikke forhandlerne innenfor de mest sentrale bransjeområdene for OK23.

Industriområdet

På industriområdet forhandles to overenskomster; Industriens Overenskomst og Industriens Funktionæroverenskomst.

For lønnsmottakerne er det kartellet CO-Industri (Centralorganisationen af industriansatte i Danmark) som forhandler på vegne av ni forbund: 3F, Dansk Metal, HK/Privat, Teknisk Landsforbund, Dansk El-Forbund, Blik- og Rørarbejderforbundet, Malerforbundet, Serviceforbundet og Dansk Jernbaneforbund.

For arbeidsgiverne forhandler DI, som er den største medlemsorganisasjonen i Dansk Arbejdsgiverforening, DA.

Transportområdet

Innenfor transportområdet forhandles Fellesoverenskomsten for sjåfører, lagerarbeidere og havnearbeidere, inngått mellom 3F-transportgruppen og DI.

For lønnsmottakerne er det 3Fs transportgruppe som leder forhandlingene, mens det fra arbeidsgivernes og DI's side er de som sitter i topposisjoner i DI.

Byggeområdet

På byggeplassen forhandler BAT-kartellet på vegne av 7 forbund: 3F, Dansk El-Forbund, Dansk Metal, Blik og Rør, Malerne, HK Privat og Teknisk Landsforbund.

Her er det de enkelte fagforeninger som forhandler og inngår overenskomstene.

Den største overenskomst på byggeområdet er Bygge- og anlægsoverenskomsten mellem 3F og DI Byggeri, hvor 3Fs byggegruppe forhandler for lønmodtagerne, og direktør og vicedirektør i DI forhandler på arbejdsgivernes side.

For andre områder av byggebransjen forhandles kollektive avtaler mellom Tekniq Arbejdsgiver og El-forbundet, Blik og Rørarbejderforbundet og Dansk Metal.

Hva blir det neste?

Hvis det lykkes CO-industri og DI å komme til enighet, forventes det at de i februar måned vil inngå forlik. Deretter vil de presentere en samlet meklingsskisse i mars, som så skal til uravstemning hos organisasjonsmedlemmene før den kan tre i kraft.

Hvis CO-industri og Dansk Industri ikke lykkes med å bli enige, kan det oppstå storkonflikt, der store deler av arbeidsmarkedet stanser opp.

Følg med i innlegget her, som vi løpende oppdaterer med de siste nyhetene i OK23-prosessen.