Arbeidsmarkedet er i stadig endring og under utvikling, ofte drevet av endringer i samfunnsverdier, teknologiske fremskritt og økonomiske forhold. De siste 100 årene har vi sett en gradvis reduksjon i arbeidstiden, men de siste årene har vi også sett trender der ansatte jobber mindre, blant annet 4-dagers arbeidsuke, “quiet quitting” og “loud quitting”. Her dykker vi ned i noen av disse trendene og ser nærmere på konsekvensene av at ansatte jobber mindre.
Arbeidstid over tid
Siden 1900 har antall arbeidstimer i en normalarbeidsuke blitt redusert som følge av flere ulike tariffavtaler. Her får du en oversikt over utviklingen av arbeidstiden i perioden 1900-2023:
| År | Ukentlig arbeidstid |
| 1900 | 60 |
| 1915 | 56 |
| 1919 | 50,5 |
| 1950 | 45 |
| 1967 | 40,5 |
| 1976 | 40 |
| 1987 | 38,5 |
| 1990 | 37 |
| 2023 | 37 |
Som modellen viser, har antall ukentlige arbeidstimer i Danmark sunket jevnt og trutt historisk sett. Det har imidlertid ikke vært en offisiell endring i antall arbeidstimer på over 30 år, men det betyr ikke at arbeidsmarkedet og arbeidstakernes syn på arbeid har vært det samme i all den tiden. Nedenfor ser vi nærmere på tre av de mest aktuelle trendene i arbeidsmarkedet, som alle peker i retning av at arbeidstakere bevisst ønsker å redusere arbeidstiden eller engasjementet sitt.
Fire dagers arbeidsuke
“4-dagers arbeidsuke” er en modell der de ansatte jobber færre timer, men beholder samme lønn og goder. Modellen har fått mye skryt for å fremme balansen mellom arbeid og fritid, redusere stress og øke den generelle jobbtilfredsheten.
I en studie fra 2023 fra Cambridge University undersøkte effekten av en 4-dagers arbeidsuke blant 61 britiske selskaper i løpet av 6 måneder. Dette var primært selskaper i kunnskapstjenestesektoren, f.eks. markedsføringsbyråer var inkludert i studien. Resultatene viste at arbeidstidsreduksjonen ikke hadde noen negativ innvirkning på produktiviteten. Tvert imot økte den med i gjennomsnitt 1,4 prosent i løpet av perioden. Samtidig opplevde de ansatte mindre stress, færre sykedager og færre oppsigelser.
Blant de danske selskapene som følger modellen, er det København-baserte IT-selskapet IIH Nordic, som innførte modellen i 2017. Ifølge administrerende direktør Henrik Stenmann har de siden den gang fått mer fornøyde medarbeidere og opplevd at det er lettere å tiltrekke seg og beholde høyt spesialisert arbeidskraft. Du kan lese mer om dette i blogginnlegget vårt her.
Forskerne peker også på at 4-dagers arbeidsuke kan ha en positiv innvirkning på miljøet fordi de ansatte bruker mindre tid på å pendle frem og tilbake, noe som reduserer CO2-utslippene.
Det er imidlertid viktig å understreke at ikke alle bransjer kan dra nytte av modellen. Det avhenger av den enkelte bedrift og institusjon og deres spesifikke arbeidsflyt. Det er for eksempel vanskelig å se for seg at modellen passer for pleie-, helse- og omsorgssektoren, fordi en redusert arbeidsuke ikke vil gi dem mulighet til å behandle det nødvendige antallet pasienter.
Høylytt avslutning: høylytt avslutning
En annen nyere trend i arbeidsmarkedet er “loud quitting”. Denne typen oppsigelse skiller seg fra den tradisjonelle og roligere oppsigelsen, som skjer i god tid, ved at den ansatte i stedet forlater jobben brått og på en dramatisk måte. Den ansatte offentliggjør oppsigelsen og misnøyen med jobben for eksempel på sosiale medier, eller ved å konfrontere arbeidsgiveren offentlig.
Trenden har røtter i den aktuelle debatten om balanse mellom arbeid og fritid. For mange av dem som sier opp, handler den høylytte oppsigelsen om å sette søkelyset på kritikkverdige arbeidsforhold for å endre normene og kulturen rundt den pressede og konkurranseutsatte arbeidsplassen. I vår blogginnlegg her kan du lese mer om hvilke konsekvenser dette fenomenet har for både den ansatte og organisasjonen.
Quiet Quitting og #lazygirljob
En annen trend som utfolder seg akkurat nå, er “Quiet Quitting”, som refererer til en mer dempet form for protest mot arbeidet. Det er ikke snakk om å slutte - snarere et stille opprør mot den altoverskyggende arbeidsidentiteten, og en bevegelse mot en arbeidsinnsats der man “bare” gjør det som er absolutt nødvendig. Ofte som et forsøk på å hevde at man har et liv utenfor jobben. Den ansatte blir mindre engasjert i arbeidet. Som en avlegger av dette fenomenet har #Iazygirljobben dukket opp. Det handler om at stadig flere i generasjon Z velger en jobb som krever minimal innsats, men hvor de får en god lønn og hvor det er stor fleksibilitet for å opprettholde balansen mellom jobb og privatliv. De nekter å ta en jobb som krever at de må ofre livskvaliteten sin.
Både stille oppsigelser og #lazygirljob kan redusere produktiviteten på arbeidsplassen fordi uengasjerte medarbeidere ofte er mindre ressurssterke og mindre motiverte. For å motvirke og forebygge disse trendene bør arbeidsgivere bidra til å skape en positiv arbeidsplass som gir muligheter for personlig og faglig utvikling, godt lederskap og en passende arbeidsmengde. Samtidig bør medarbeiderne se etter utviklingsmuligheter, oppmuntre til åpen kommunikasjon med lederen om karrieremål og arbeidsforhold, og selv reflektere over hva som er årsaken til den manglende motivasjonen og hvordan den kan gjenvinnes. Du kan lese mer om stille oppsigelser i vår blogginnlegg her.
Danskenes arbeidstid er lavere enn gjennomsnittet
Danskene er blant de menneskene i verden som jobber færrest timer i året. Tall fra OECD viser at den gjennomsnittlige dansken i 2021 jobbet litt over 1360 timer i løpet av et år. Ifølge statistikken var det bare tyskerne som jobbet færre timer enn danskene.
En del av forklaringen på danskenes relativt beskjedne arbeidstid er at vi er et velstående samfunn. Generelt sett er de landene der folk jobber mest, også blant de fattigste. Når man er rik, ønsker man å bruke noe av rikdommen til å ha mer frihet. En arbeidsmarkedsforsker påpeker dette i en Artikkel fra Tv2. Dette reiser spørsmålet om vi som samfunn har råd til å jobbe mindre enn andre land?
Har vi som samfunn råd til å redusere arbeidstiden?
Hvorvidt samfunnet har råd til at folk jobber mindre, er et nærliggende spørsmål å stille når vi både i dag og historisk har sett tendenser til redusert arbeidstid og (i noen tilfeller) engasjement.
Et av de sentrale spørsmålene her er om redusert arbeidstid vil føre til redusert produktivitet? Som nevnt finnes det studier, blant annet studie fra Cambridge University, at en reduksjon av arbeidsuken med 20% øker de ansattes produktivitet, samtidig som stress og sykefravær reduseres. Dette kan føre til mindre press på helsevesenet. Samtidig kan kortere arbeidsuker ha en positiv innvirkning på miljøet i form av lavere CO2- og energiforbruk.
Men hvis ansatte reduserer sitt engasjement og initiativ gjennom stille eller høylytt oppsigelse fordi de føler seg presset og ønsker bedre arbeidsforhold, kan dette ha en negativ innvirkning på selskapets økonomiske vekst, kultur og omdømme, samtidig som det potensielt kan skape konflikt og kontroverser mellom den ansatte og selskapet, noe som kan få negative konsekvenser for den ansattes karrieremuligheter.
Det er altså både fordeler og ulemper ved å redusere arbeidstiden, men alt tyder på at hvis arbeidsgiveren er den aktive beslutningstakeren når det gjelder å redusere de ansattes arbeidstid gjennom strukturelle endringer, kan det ha en positiv effekt for både bedriften, de ansatte og samfunnet.
Kilder: hk.dk, Studie fra Cambridge University, Forbes.com, Tv2.dk, OECD.stat
